Logo
Om Briskeby Osteopati
Vi er en osteopatiklinikk som ligger på Majortuen i Oslo, hvor vi deler lokaler med Studio Day. Vi har et godt kontaktnettverk og samarbeider tett både med leger og treningssentre i nærmiljøet.
Problemer med knærne?

En miniguide for deg som trener kampsport

Som osteopat og fysioterapeut har jeg siden 2002 behandlet mange forskjellige idrettsutøvere. De senere årene har jeg jobbet mye med kampsportutøvere, hvor jeg erfarer at det er enkelte skader som forekommer hyppigere enn andre. I denne artikkelen vil jeg diskutere kneskader og de type skader som er hyppigst representert. For utøvere som driver med MMA (mixed martial arts) og BJJ (Brasiliansk jiu-jitsu) oppstår disse som regel under grappling (liggende bryting), stående bryting eller trening med tunge vekter.

Disse skadene er også typisk representert hos aktive mosjonister og idrettsutøvere (styrketrening, jogging, fotball etc), og selv om selve forløpet til skaden kan være litt forskjellig fra kampsport vil oppfølgingen og veien tilbake til idrett være den samme. Under vil jeg kort oppsummere de mest vanlige kneskadene, og følge opp med noen forslag på hvordan man kan håndtere disse.

Strekk på den innvendige sidebåndet (MCL)
Skade på MCL står for ca 40 % av alle kneskader og er den vanligste kneskaden. Et vanlig skade-scenario (i BJJ og MMA) er at man under bryting (og fot- og benlåser) får utøvd stress på Knetest ytterside innsiden av kneet ved at det bøyes innover samtidig som foten står igjen på underlaget. Samme mekanisme kan man se under fotball hvor f.eks en spiller lander på/takler mot yttersiden av en annen spiller, eller hvor man trener uvørent med for tunge vekter i helsestudio (typisk knebøy eller utfall med vekter). Er vekten eller mengde stress stor nok kan MCL ryke tvers av (grad 3), men i de fleste tilfeller får den seg kun en strekk/delvis avrivning (grad 1 og 2). Er skaden av grad 1 eller 2 vil en få lokale smerter og hevelse på innsiden av kne. Ved total avrivning vil smertene faktisk være noe mindre, men man vil kanskje oppleve kneet som ustabilt.

Behandling i akuttfasen vil som ved mange andre skader være å ise ned, komprimere hevelsen, og holde benet høyt når en kan. Ved grad 1 og 2 kan man normalt sett sette i gang med opptrening etter 1-2 uker. Normal aktivitet kan som regel tas opp igjen etter 6-12 uker. Er leddbåndet totalt avrevet vil andre strukturer som korsbånd og menisk også kunne være skadet, og da vil et noe annet rehabiliteringsregime gjelde.

Smerter under kneskålen (Patellofemoral pain syndrome)
Dette er et vanlig smertesyndrom hos idrettsutøvere, og er ofte et resultat av trening over evne (eks plutselig økt mengde løping, harde tråkk på sykkel, eller for tunge knebøy) kombinert med dårlig muskulær kontroll. Det kan eksempelvis bety at en har sterkere muskulatur på utsiden enn på innsiden av kneet. Problemet kan oppstå når utsiden blir dominerende og trekker kneskålen utover slik at kneskålen plasseres "feil" under tunge og eksplosive bevegelser som krever bøyde knær (start-stopp bevegelse, hopp, knebøy etc). Knetest Smertesyndromet kan typisk oppstå etter en skade av innvendig sidebånd av kne, feil trening over tid, eller i en fase i livet hvor en vokser mye (tenårene). Symptomene kommer gradvis og melder seg ofte når en går i trapper (spesielt nedover) eller må sette seg ned på huk. Skaden er lett å ignorere da smerten ofte blir mindre under aktivitet, dog kommer den gjerne tilbake når en blir sittende lenge med bøyde knær; eks i bil, på kino, på kontoret etc.

Behandlingen vil være å korrigere ubalanse i muskulatur ved å styrke de svake og strekke de sterke musklene. Denne ubalansen kan man finne andre steder enn i kne; eks i hofter og ankler/føtter, så det er viktig å la seg bli analysert av en erfaren terapeut før en setter i gang med opptrening. Det er også viktig å vurdere fottøy spesielt hos de som jogger og/eller trener tunge vekter. Som smertelindring er det mulig å tape kneskålen "på plass" under opptreningsfasen. Gjør du alt riktig er du høyst sannsynlig betydelig bedre etter allerede 4-6 uker.

Slimposebetennelse i kne (Knee bursitis)
Av 11 store og små slimposer i kneregionen, er den mest utsatte og hyppigst affiserte den som ligger på/rett under kneskålen (denne skaden er mest typisk for idretter som BJJ og Gresk-Romersk bryting). Dette er en vanlig skade som ofte oppstår som følge av repetitive støt med kne mot underlag (eller et kraftig traume/slag) hvor en lander på ett eller begge knær. En karakteristisk hevelse vil oppstå rett under- eller på kneskålen, og en vil ha lokale smerter, rødhet og varme samt problemer med å bøye kneet. Noen har nok opplevd samme skademekanisme i albuen (olecranon bursitis), og symptomer og behandling er noenlunde de samme.

Den åpenbare behandlingen her er å ta en pause fra aktiviteten som forårsaket problemet, samtidig som en prøver å få ned hevelsen med å ise ned og å ta det med ro. Etterhvert som hevelsen blir mindre, som den blir hos de fleste, gjelder de samme regler som for andre kneskader; mobilisering, tøyninger, styrking og eventuelt taping er igjen aktuelt for å komme tilbake til full aktivitet. Ved enkelte tilfeller må man tappe slimposen for veske eller fjerne selve slimposen.

Andre kneskader verdt å merke seg
Kneleddet er ganske avansert bygd opp og det er et ledd som er veldig skadeutsatt. Opplever man smerter i kneregionen burde det analyseres av en erfaren terapeut for at en skal få stilt en riktig diagnose; trenger man lege og MR? Skal man ta det med ro eller kan man trene det bort? Hvordan trene og med hvor mye belastning skal man eventuelt ha? Dette er relevante spørsmål som er vanskelig å google seg frem til, så om en ønsker å komme raskt tilbake til trening er det viktig å bli veiledet inn i riktig rehabiliteringsregime. Andre typiske kneskader/-diagnoser:

  • Runners knee
  • ITB syndrome
  • Jumpers knee
  • ACL (korsbåndskade)
  • Menisk

Når uhellet er ute
Når skaden eller smerten først oppstår kan man få hjelp til å rette den opp igjen, og jo tidligere man setter i gang jo Rehabilitering kortere tid tar rehabiliteringen. Kneskader skal man ta alvorlig rett og slett fordi en ubehandlet skade vil kunne forverre tilstanden, gro/heles feil, og fordi andre sekundære problemer/skjevheter vil kunne oppstå. Enda bedre vil selvfølgelig være å bruke føre-var prinsippet, hvor med hjelp av en erfaren terapeut vil kunne tilegne seg kunnskap om trening og egen kropp som kan være nyttig for trene riktig og balansert.

Ønsker man å forbygge kneskader er det viktig at en har muskulær styrke og kontroll spesielt i sete, hofte, lår og leggmuskulatur. Det er viktig å trene seg sterk der man er svak - og på den andre side tøye der man er sterk eller stram. Å trene forebyggende er en smart måte å bli kjent med egen kropp og dens treningspotensiale, og jo lenger en går skadefri jo mer kvalitet får man i treningen over tid.

Og til slutt; mer kvalitet i treningen gjør deg selvfølgelig til en bedre utøver!

Artikler

Osteopatiens historie
Osteopatien ble grunnlagt av den amerikanske legen Andrew Taylor Still (1828 - 1917) mot slutten av 18-hundretallet. Frem til da hadde medisinen i Amerika beholdt mye av sitt middelalderske preg; utdannelsen var dårlig organisert, og det hersket liten kontroll over hva og hvilke metoder som pasienter ble utsatt for.
Gå til »

Achillestendinose
Akillestendinose, eller akillessenebetennelse, er en ganske vanlig tilstand hvor det oppstår smerte i hel-senen. Denne tilstanden er godt dokumentert og beskrevet gjentatte ganger i flere medier, og har du ikke hatt dette problemet selv kjenner du sikkert en som har- eller har hatt det.
Gå til »

Idrett og osteopati
Osteopati og osteopater har etterhvert blitt mer og mer synlig i media, og det er ikke uten grunn. Flere eliteserielag i både fotball og håndball benytter seg av osteopat, og innen sykkelmiljøet er det ikke uvanlig at osteopater er med i det medisinske teamet rundt lagene - slik vi for eksempel ser i Tour de France.
Gå til »

Forskning og osteopati
De senere år har forskning på osteopati fått stadig bedre kvalitet hva angår metode og statistikk. Vi presenterer noen utvalgte studier hvor osteopatisk behandling kan ha en positiv effekt på lidelser som nakke-, korsrygg- og muskelsmerter.
Gå til »